Nyhetsbrev fra Trace Element Inc (TEI) om Følelser og metabolske mineralmønstre

Omtrent annen hver måned sender TEI ut nyhetsbrev om aktuelle tema. For september/oktober 2023 var temaet følelser og hvordan de påvirker metabolske mineralmønstre, dvs hvordan følelser påvirker kroppen vår.

Følelser har så mye å si for hvordan kroppen vår fungerer. De negative følelsene som stress, frykt og sinne skaper kjeder av reaksjoner i kroppen vår som igjen skaper ubalanser og til slutt kan det skape sykdom om du går med slike uforløste følelser i for lang tid.

Det er utrolig spennende å se hvordan kroppen vår påvirkes av ulike faktorer, og det er  fint å være oppmerksom på stress, som er en gjenganger i vårt samfunn i dag, og som ofte har sitt opphav i frykt eller sinne.

God lesning!

‍

Følelser og metabolske mineralmønstre

For en stund siden, i 1997, ble jeg spurt av en praktiant/terapeut, som studerte sammenhengen mellom en persons fysiske symptomer og deres følelser, om mine tanker om dette temaet. Han var spesielt interessert i hvordan man kunne relatere en persons bevissthet om hva som bidrar til deres fysiske symptomer, og hvordan dette påvirker deres biokjemi. Spørsmålet er fortsatt relevant i dag, så jeg tenkte at jeg kan gjengi en versjon av svaret mitt.

Stedmans medisinske ordbok definerer følelser som “Reaksjoner/stemninger. En kraftig følelse som vekker en mental tilstand eller intens tilstand av drivkraft eller uro rettet mot et bestemt objekt…”. Følelser er reaksjoner/stemninger som kan være vanskelige å vurdere, men følelser kan påvirke atferd og også produsere fysiologiske endringer som kan måles. For eksempel kan en stressende situasjon utløse en kamp- eller fluktrespons initiert av det sympatiske nervesystemet. Dette er en normal og viktig respons for overlevelse. Responsen stimulerer organer som trengs for kampen eller flukten og hemmer de som ikke er nødvendige. Metabolismen øker, og det oppstår en økt generell kroppslig oppvåkning som produserer en somatisk (kroppslig/fysisk) respons.

Psykosomatisk*

Som et eksempel, har du noen gang vært stresset, som f.eks ved å sitte fast i kø, mens du prøver å rekke en avtale i tide eller ta flyet ditt på flyplassen? Muligheten for å komme for sent eller å miste flyet kan føre til at alarmstadiet for stress settes i gang. Angstnivåene kan bygge seg opp til et punkt der de begynner å ha målbare effekter på kroppen, som økt svette, økt pust, økt hjertefrekvens, blodtrykk, osv. Vi kan forestille oss hva som til slutt kan skje hvis dette alarmstadiet av stress blir mer og mer alvorlig eller langvarig. Dette er et eksempel på en psykosomatisk reaksjon, der følelsen utløser en kjede av reaksjoner som påvirker fysiologien i hele kroppen.

*Psykisk stress gir kroppslige symptomer (forklaring oversetter)

Somatopsykisk *

På den annen side kan fysiske tilstander (plager) påvirke en persons følelser, kalt somatopsykiske reaksjoner. Noen av de største symptomene på langvarige vitaminmangler inkluderer psykologiske forstyrrelser. Tungmetallforgiftning er assosiert med mentale endringer og hyperaktivitet hos barn. Sykdommer som Parkinsons sykdom, multippel sklerose, overgangsalder, PMS, endokrine lidelser osv. er bare noen få av de ikke-psykologiske årsakene til følelsesmessige forstyrrelser. Ofte kan pasienter med fysiske lidelser bli diagnostisert med en følelsesmessig tilstand, siden de underliggende problemene deres går ubemerket hen. Mange enkeltpersoner har fått forskrevet stemningshevende medisiner eller antidepressiva, men har egentlig lidd av hypotyreose eller til og med anemi.

*Motsatt av psykosomatisk, dvs fysisk sykdom, med lette symptomer, som kan påvirke psyken og gi stress, som igjen kan påvirke kroppslige symptomer (forklaring oversetter) 1

Følelser i trappetrinnstadier

Det har vært mye forskning knyttet til å gjenkjenne sammenhengen mellom følelser og helseforhold. Det mest kjente feltet er psykonevroimmunologi eller PNI, som utforsker forholdet mellom følelser og immunsystemet. Imidlertid kan følelser påvirke mange andre vev, organer og systemer i kroppen.

Følelser, som kan ligne sykdommer, kan utvikle seg i trappetrinnstadier. For eksempel utvikler en person generelt ikke en unormal helsemessig tilstand spontant, men går fra ett trinn til et annet. Bruker man diabetes som et eksempel, er det første trinnet i utviklingen assosiert med hypoglykemi. Deretter følger dys-insulinisme og så insulinresistens, og til slutt diabetes. Unormale følelser kan utvikle seg på samme måte. For eksempel er frykt en passende respons på en skremmende situasjon. Imidlertid kan frykt intellektualiseres og utvikle seg til kronisk frykt og til slutt til en fobi, som en urimelig frykt for vann, hunder, katter osv. Hvis den kjemiske responsen på følelsen blir langvarig og ubalansen blir ekstrem, kan følelsen bli patologisk, som acrofobi, agorafobi, tvangslidelse, angstnevrose, osv.

Metabolske typer og følelser

Som du vet, kategoriserer vi sykdommer i sympatiske og parasympatiske grupper. Generelt sett kan også følelser grupperes etter metabolske typer. De raske (fast) og sakte (slow) metabolske typene ligner veldig på det som har blitt beskrevet som type A- og type B-personligheter. Som et eksempel er depresjon mer vanlig hos individer med en lav metabolsk hastighet, mens angst er mer vanlig hos raske metabolske typer. Hver metabolsk type har karakteristiske biokjemiske prosesser og mønstre som gjør dem sårbare for disse følelsene. Sinne er en annen følelse som oppleves så å si øyeblikkelig. Sinne, hvis det undertrykkes og blir langvarig, kan utvikle seg til fiendtlighet, bitterhet og frustrasjon.

HMA-mønstre og følelser

HMA-mønstre reflekterer ikke bare den nevroendokrine dominansen til en person, men kan også avsløre ledetråder om deres underliggende emosjonelle sammensetning. Stress påvirker nevroendokrin respons eller dominans. Denne responsen kan deretter gjenspeiles i mineralmønsteret som er under nevroendokrin kontroll. Stress, enten fysisk eller følelsesmessig, påvirker mennesker på forskjellige måter. To personer under samme type stress kan manifestere helt forskjellige fysiske symptomer. Den ene kan miste matlysten, den andre kan få økt matlyst. Den ene kan miste vekt, den andre kan legge på seg. Stress i familien kan gjenspeiles i barnas respons, der ett barn trekker seg tilbake og det andre utagerer eller til og med utvikler en dermatologisk tilstand. Én person kan ha en leddgiktlidelse som blusser opp, mens den andre kan ha en leddgiktlidelse som bedrer seg under stress. Dette skyldes end-organresponsen* basert på sympatisk og parasympatisk dominans. Når hjernen oppfatter stress, går signalet til cortex hvor det er kognitiv anerkjennelse av stresset. Signalet går deretter til limbiske systemet, som stimulerer en følelsesmessig respons. Disse signalene integreres deretter, og hvis de oppfattes som en trussel, utløser hypothalamus en sympatisk eller parasympatisk respons som involverer thoracolumbar-området eller craniosacral cord-området og dermed fremkaller en end-organrespons innervert av disse nervene.

*Endorgan (eller målorgan) er et organ eller en celle som er målet for en spesifikk biologisk aktivitet – et organ som «noe» virker på. F.eks Muskel og fettvev er målorgan for effekten av insulin, livmorslimhinnens celler er målorgan for kvinnelige kjønnshormoner osv. (forklaring oversetter) 2

Sympatisk End-organrespons

Tilpasset sinne kan være en normal respons basert på omstendighetene. Imidlertid kan undertrykt sinne klassifiseres som en sympatisk følelse. I de raske metabolske typene er de sympatiske nevroendokrine delene dominante, noe som påvirker kardiovaskulærsystemet. Enhver følelse som videre stimulerer den sympatiske delen vil igjen øke en kardiovaskulær respons. Dette er grunnen til at angst og undertrykt sinne er assosiert med hjertesykdom. Som man sannsynligvis kan gjette, utløser sinne en binyre-respons som igjen øker natrium- og kaliumretensjon, noe som er assosiert med hypertensjon i raske metabolske HTMA-mønstre. Selvfølgelig påvirkes også andre mineraler og endokrine kjertler tilsvarende, noe som også kan bidra til hypertensjon, leddgikt og andre helseproblemer. Langvarig sinne som har blitt undertrykt, fører til fiendtlighet.

Parasympatisk End-organrespons

Når den parasympatiske delen av det nevroendokrine system er dominant, vil stress generelt redusere metabolismen. Parasympatisk utskillelse påvirker magen, tynntarmen, leveren, bukspyttkjertelen, osv. Stress kan derfor føre til tretthet, depresjon, forstoppelse, dårlig fordøyelse, osv. Binyre- og skjoldbruskinsuffisiens er vanligvis funnet hos individer med et langsomt metabolsk mineralmønster, og andre tilstander som osteoartritt og leddstivhet kan også utvikle seg med kroniske stressforhold.

Følelser og immunforsvaret

Forbindelsen mellom immunsystemet og følelser er et fascinerende og komplekst emne som har fått betydelig oppmerksomhet fra forskere og vitenskapsfolk. Selv om forholdet ikke er fullt ut forstått, er det bevis som tyder på at følelser kan påvirke immunsystemets funksjon og vice versa. Her er noen viktige punkter å vurdere i denne diskusjonen:

Bideriktional(toveis) kommunikasjon:

Immunsystemet og hjernen kommuniserer toveis gjennom ulike veier, inkludert nevrale, hormonelle og immunologiske veier. Denne kommunikasjonen lar immunsystemet reagere på følelsesmessige og psykologiske stimuli og påvirker igjen følelsesmessige tilstander.

Stress og Immunrespons:

Stress har en direkte innvirkning på immunsystemet. Kronisk stress kan føre til frigjøring av stresshormoner som kortisol, som i overdreven mengde kan undertrykke immunfunksjonen. Dette kan gjøre individer mer sårbare for betennelser og stemningslidelser. Det er bevis som tyder på at kronisk betennelse, ofte sett i autoimmune sykdommer, kan bidra til utviklingen av stemningslidelser, som depresjon og angst. Omvendt kan opplevelsen av kroniske negative følelser bidra til økt betennelse i kroppen.

Biokjemiske ubalanser:

Nevrotransmittere, som er kjemikalier som overfører signaler i hjernen, spiller en betydelig rolle i reguleringen av humør. En ubalanse i nevrotransmittere som serotonin, dopamin eller noradrenalin kan bidra til stemningslidelser, selv når det ikke er noen åpenbar ekstern årsak.

Tarm-hjerne-aksen:

Ny forskning antyder en sterk sammenheng mellom tarmen og hjernen. Tarmmikrobiomet kan påvirke hjernens funksjon og mentalt velvære. Forstyrrelser i tarmhelsen kan bidra til stemningslidelser.

Traumer og tidlige opplevelser:

Tidligere traumatiske opplevelser, spesielt i barndommen, kan ha langvarige effekter på mental helse. Disse effektene kan manifestere seg som depresjon eller angst selv når forbindelsen til tidligere traumer ikke bevisst gjenkjennes.

Psykologiske faktorer:

Underbevisste psykologiske prosesser eller uløste følelsesmessige konflikter kan bidra til uforklarlige humørforstyrrelser.

Neuroplasticity:

Hjernens evne til å tilpasse seg og endre seg gjennom livet kan noen ganger føre til uhensiktsmessige mønstre. Over tid kan disse mønstrene bidra til stemningslidelser.

Dette gir en oversikt over sammenhengen mellom følelser og metabolske mineralmønstre, samt forholdet mellom følelser og immunsystemet. Det understreker betydningen av å forstå hvordan følelser og fysiologi er sammenkoblet og kan påvirke hverandre på komplekse måter.

Les gjerne det originale nyhetsbrevet her..

‍

‍